basalt

Lisens: CC BY 2.0

Basalt som viser oppsprekking i sekskantede søyler, nær Eyjafjallajökull, sørlige Island. Denne typen struktur dannes når lavaen krymper under avkjøling. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Basaltisk lavafron ved Krafla, Nord-Island.
Krafla
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Basalt er en mørk, finkornet lavabergart som hovedsakelig består av kalsiumrik feltspat (plagioklas) og pyroksen (augitt). Mindre mengder olivin eller kvarts kan også forekomme. Basalt er den mest utbredte lavaJorden, og kjennes fra nåtiden så vel som fra tidligere jordperioder.

Faktaboks

uttale:
basˈalt
etymologi:
av latin basaltes

Basalt er relativt tyntflytende som lava, og det dannes flate, vide skjoldvulkaner. Lavamassene kan også bryte frem fra såkalte spaltevulkaner, og i slike områder kan basaltstrømmenes samlede tykkelse gå opp i over 4000 meter. Temperaturen på et basaltmagma er ofte fra 1000–1250 grader celsius ved utbruddet.

Forekomster

Søylebasalt ved Giant's Causeway i Nord-Irland.
søylebasalt
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Store områder med platåbasalt (trapp) er kjent fra Deccan i India, Washington og Oregon i USA, Paraná i Brasil, Karroo i Sør-Afrika og fra Sibir. Videre er store deler av bunnen i verdenshavene dekket av basalt som kommer opp langs midthavsrygger. Flere øyer som er bygd opp av basaltvulkaner befinner seg i nærheten av disse ryggene, for eksempel Island og Jan Mayen.

Felt med mangekantede basaltsøyler danner flere steder i verden oppsiktsvekkende formasjoner, blant annet i Giant's Causeway i Nord-Irland og Svartifoss på Island. Disse strukturene kommer av at lavaen har krympet under avkjøling.

I Norge er basalt av permisk alder kjent fra Oslofeltet, for eksempel på Krokskogen i Buskerud og ved Holmestrand i Vestfold. Basalt av ordovicisk alder er kjent fra Bømlo, Karmøy, Bergensbuene, Trondheimsfeltet og Lyngen. Alle disse er omdannet til grønnsteiner.

Basaltiske bergarter opptrer også rikelig på Månens overflate. De inneholder mer av titanmineralet ilmenitt enn jordiske basalter, og har også andre kjemiske og mineralogiske særtrekk.

Typer

Det finnes en rekke forskjellige typer av basalt alt etter mineralinnholdet og kjemisk sammensetning. Tholeiitter kan inneholde noe kvarts eller mindre mengder olivin, og utgjør en stor del av platåbasaltene. De opptrer også langs midthavsryggene. Alkaliolivinbasalter er særlig knyttet til riftområder, men forekommer også sammen med tholeiitter. Basanitter inneholder nefelin eller også leucitt og i tillegg en del olivin, og opptrer for eksempel i riftområder i det østlige Afrika. Basalter kan ofte være porfyriske, det vil si at de inneholder større krystaller (fenokrystaller) i en mer finkornet grunnmasse. Blant annet er ankaramitt en basalt med fenokrystaller av pyroksen og olivin.

Når en basaltsmelte størkner i en sprekk i jordskorpen, kalles bergarten diabas eller doleritt. Den dypbergarten som svarer til basalt er gabbro.

Navnet basalt er gammelt og finnes brukt allerede hos Plinius den eldre i år 77 evt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg