Det finnes i dag en mengde ulike typer sykler. Mange av disse er spesialisert til en bestemt type bruk.
Racersykler eller landeveissykler brukes i konkurranse på landevei og er laget for å gå fort på jevnt underlag. Disse syklene har bukkestyre og smale dekk, ofte helt uten mønster.
Terrengsykler er laget for sykling på sti og i terrenget. Disse har brede og grove dekk og dempegaffel foran. Selv om de er laget for sykling i terrenget, har de siden 1990-tallet også vært vanlig å se i bybildet i Norge. Det finnes også varianter av terrengsykler med demping på bakhjulet (såkalte fulldempede sykler), som er laget for en mer ekstremvariant av terrengsykling – slik som downhill, der formålet er å sykle så fort som mulig ned fjellstier. I den senere tid har også sykler av typen fatbike blitt populære. Dette er sykler med ekstra brede dekk for sykling i enda mer ulendt terreng enn terrengsyklene ellers er laget for, slik som bekkefar og lignende.
BMX-sykler er små og solide sykler med ett gir som brukes for det meste til konkurransesykling på grusbaner. De har ofte beskyttelsespolstring på styret og på stangen. BMX (Bike motocross) som sport hadde sin oppstart i California på 1970-tallet, hvor barn og ungdom begynte å sykle løp på grusbanene laget for motocross. BMX-sykler kom i salg i Norge på begynnelsen av 1980-tallet. Da var de populære ikke bare til sport- og konkurransesykling, men også som barnesykler.
Hybridsykkelen representerer en kombinasjon av terrengsykkelens mange gir, gode bremser og flate styre og racersykkelens store hjul og lette ramme. Den egner seg best til rask hverdagssykling og turer på finere grusveier.
Sammenleggbare sykler er sykler som kan legges sammen, ofte for å ha i bagasjerommet på en bil eller for å ta med seg på buss eller tog. Slike sykler har som regel små hjul og en litt spesiell geometri.
Liggesykler øker komforten. Noen har kåpe eller er fullstendig innkapslet (også kalt velomobil); disse holder syklisten tørr i regn og skjermer mot kald fartsvind. Luftmotstanden er også redusert, og man oppnår høyere hastigheter bortover og nedover, men i oppoverbakke er den ikke like effektiv som en mer tradisjonell sykkel. Liggesykler gir mindre oversikt i trafikken og klarer ikke like krappe svinger som en ordinær sykkel. Liggesykler er ikke tillatt i konkurranser.
Elsykkel har blitt mer og mer populært de siste årene. På elsykkelen får rytteren drahjelp av en elmotor. Denne sitter som regel enten i navet på forhjulet eller i kranken. På grunn av batteriet veier elsyklene mer enn vanlige sykler. Den maksimale effekten til elsykkelmotoren er strengt regulert. Har motoren for høy effekt, må sykkelen registreres som en elektrisk moped med alle avgifter og plikter det medfører. I tillegg kan motoren kun gi drahjelp mens rytteren trår.
Lastesykkel eller transportsykkel er en sykkel designet for å ha plass til og tåle større last. Vanligvis er dette elektriske sykler. Disse sykkeltypene har blitt stadig vanligere de siste årene. I privat bruk er de vanligste typene kassesykkel (sykkel med lasterom foran) og longtail (sykkel med ekstra langt og kraftig bagasjebrett). Begge sykkeltypene kan ha plass til flere barn. Det er heller ikke uvanlig med en kalesje til kassesyklene, slik at barn eller annen last kan være beskyttet mot været. Lastesykler brukes også av transportfirmar til vareleveranser. Særlig i byer kan det ha fordeler framfor å bruke bil.
Av andre sykkeltyper kan nevnes tandemsykkel med to seter og to par pedaler, samt ulike typer trehjulssykler, hovedsakelig beregnet på barn og funksjonshemmede.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.